18-23 November

Da var enda en uke tilbakelagt, og det har ikke vært mangt med blogg innlegg. Det har vært lite blogg innlegg de siste ukene, og det må jeg bare beklage. Og skrive i bloggen er noe som jeg ser på som viktig, så mye som for meg selv som til dere der hjemme. At det har vært beskjedent med blogg skriving kan vell forklares med at dagene har vært lange og når dagens gjøremål har vært unnagjort har prøvd å få så mye søvn som mulig. Altså lite blogg skriving. Men nok om det. Uken som har vært har bæret preg av basketball. Som jeg skrev i forrige blogg innlegg forstrakk jeg en muskel på mandag, og dette førte til at jeg ble sittende på benken på tirsdag og onsdag.

Men på torsdag var det på 'an igjen og det gikk ikke så alt for verst. Er egentlig ikke så mye å fortelle fra torsdag og fredag. Skjedde ikke noe usedvanlig spennende. På lørdag startet treningen klokken 10 og varte til klokken 12. Fikk vite at vi skulle ha Team night samme kvelden og vi øvde litt på forskjellige ting vi skulle gjøre. Etter treningen dro jeg hjem og tok det rolig, spilte litt guitar hero med Caleb og hjalp til med å løfte noen esker fra gammel huset. Klokken halv 7 satt vi oss i bilen og kjørte til skolen. Dette var en kveld der alt av familier og venner kunne komme å se på. Hele kvelden besto av forskjellig underholdning. Og tribunene var fulle av familier som var kommet for å se på. Kvelden gikk som følgende; Først hadde Cheerlederene og danseteamet en fremvisning og presentering av seg selv. Så var det klart for å presentere spillerne på basketball laget. Det var mørkt i hele gymsalen og alle spillerne skulle komme ned fra scenen en etter en mens de ble mottatt av cheerledere på begge kanter, og en lyskaster siktet godt inn ansiktet. Det hele var laget veldig bra til og ettersom vi ble presentert på høyttaleren kom vi løpende en etter en. Det var en utrolig opplevelse og bli mottatt av jubel på den måten. Og det legger seg pent inn i det som begynner å bli en ganske stor minnebok. Når alle spillerne var presentert var det klart for å spille en blå mot hvit kamp. Dette vil si at halve laget tar på seg bortedrakten og spiller mot resten av laget. Kampen varte i 3 ganger 8 minutter, og jeg spilte i omlag 3 av dem. Minuttene altså. Var ikke så veldig lenge, men jeg bidro med noen klareringer og noe som mange så på som ett solid forsvarspill. Så jeg så meg fornøyd med det. Nå skal det sies at mesteparten av spillerne på laget har spilt basketball siden barneskolen, så at det er litt høyere nivå enn det er på basketball banen på grønnåsen, er ikke annet enn å forvente.
Etter en minnerik kveld på skolen kjørte vi hjem igjen. Fikk besøk av Tyler og Tim, og de tilbringte like så gjerne natten. Vi satt og snakka mannsjit ut over nattens lange timer. Og hadde det veldig morsomt.
Når jeg våknet i dag var det taco til frokost, klokken var 14:00, men jeg tolker som frokost. Tok det rolig i dag og har ikke gjort annet enn å konversere med mine norske venner på skype. En fantastisk dag med andre ord. Denne uken er det thanksgiving og jeg har fri fra og med 7 timen på onsdag, så det kan bli riktig så interessant.
Skulle likt å sagt at det fra nå av blir daglige oppdateringer i bloggen, men er redd det blir å ta seg vann over hodet. Men skal prøve å oppdatere litt oftere.
Det får bli alt for nå, ha en ellers fantastisk uke der hjemme.
God natt.